Følelsen av mot.
Styrken som gløder i deg når det gjelder,
fra margen og helt ut i fingerspissene.
Vi er ikke så ulike naturen, egentlig.

En liten gammel treknute som skjulte et vakkert glødende spill på innsiden. Den er spikket, pusset, polert og oljet, for å fremheve formene den allerede hadde. Satt på pinne og svartlakkert eikestøtte. Se gjerne relevante klipp fra prosessen på Instagram.

She might be silenced, but her dreams are loud and clear.

Personlig skulptur, spikket på frihånd av lind. Utstilt på Arendal Kunstforening sin «Jubileumsutstillingen 15-15-150»

Men hun klarte det, igjen.
Hun er jo mamma.

Skulptur spikket av en liten bit med restekapp av surnet bjørk. Utstilt på Arendal Kunstforening sin «Jubileumsutstillingen 15-15-150»

Overvåkning i kjærlighetens drakt

Skulptur spikket i eik, donert til arbeid med psykisk helse.

COURAGE
ongoing
BROKEN
ongoing
MY «MUTE»
ongoing

Ser du meg?
Jeg kunne trengt deg, nå.

Spikket spontant i eik. Kopiert i et fåtall eksemplarer til svært påståelige og fine kunder. Utstilt på Arendal Kunstforening sin «Jubileumsutstillingen 15-15-150»

But mom, what if I fall!
Oh honey, but what if you fly?

Skulptur på eikestøtte, spikket av epletre.

Noen har strikketøy, og andre har spikketøy.

Spikket på frihånd av lind sist sommer, etter inspirasjon på pinterest.

JENTA FRA SKOGEN

Trendy og fresh,
sprader hun gjennom hverdagene,
mens hun lekent rekker finger
til utfordringene som står i kø.
Vi andre blekner fort i forhold.
Selv når hun tryner er hun sjarmerende,
for hun reiser seg så elegant hver gang.
Det er rent fascinerende.
Spiser kreft til frokost,
mens hun balanserer kloke barn,
et varmt hjem, utfordrende jobb
og egne lidenskaper.

Grana tørker sin mosegrodde myke skogbunn.
Nå er den perfekt å sitte på.
Nå kan du komme hjem, vakre.
De dekker alle varsomt over henne,
uten å kreve noe som helst tilbake.
Hent deg inn igjen, nå.
Stopp tiden.
Dine tanker er trygge hos oss.
La oss bare være,
å lade sammen her i stillhet, sier soppen.

Hun tror nok den følelsen der,
på lading i skogen,
hvor alle tanker er trygge,
er helt unik.
At ingen kan forstå
hva den gjør med sjelen hennes.
Den er ikke unik i det hele tatt.
Alle som har fått kjenne varmen og omsorgen hennes på kroppen,
vet nøyaktig hvordan det føles.
For hun er skogen, for dem.

Min aller første tredimensjonale
skulptur, måtte bli hesten min.

Spikket av en livlig og svært utfordrende bjørkeknute, flaks for meg at hesten lå inni der hele tiden. -Jeg fjernet bare alt det rundt.

«I have known many zen masters in my life. All of them cats.»

En liten katt, eller et ønske om bedre tålmodighet kanskje. Spikket av eik inni teltet, på dag tre av norgesferien med bare pøsregn.

Den er så inspirerende og vakker, den gløden i unge jenter, før de møter livet.

Spontant spikket i eik, av opptenningsved en sommerkveld i skjærgården på Sørlandet.